Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en hønemor, mulig en smule hysterisk en! Både ovenfor mine tobente og firbente barn... ser for meg alt som kan gå galt - slik er det nå engang når man har gått livets harde skole! Jeg kommer nok aldri over den telefonen jeg fikk, 21 år og nybakt mamma med beskjeden at pappa hadde omkommet i en ulykke, den smerten river i meg ennå, og har nok gjort mye med hysteriske siden av meg!
Daniel på 17 har over 1 år kjørt lettmotorsykkel, og jeg har gått noen runder med meg selv med dette! Han er en fornuftig gutt men man vet jo aldri... utsatte er de på to hjul åkke som! Og i går kveld skjedde det som jeg har fryktet... en telefon om at Daniel er sendt på sykehus - veltet og fikk en skikkelig smell i hode og arm/ben! Heldigvis... det gikk bra - ingen brekte ben og "kun" en hjernerystelse! men hva om den bilen som kom når han lå på mørk asfalt i bekkmørket ikke hadde klart å stoppe?? Hva da? Nå nei... hønemor meg langt oppi tatten - noen ganger har vi så rett i våre antagelser! Etter en natt til observasjon på sykehuset er han nå hjemme og ligger trygt og godt på sofaen og blir skjemt bort!
Det fantastiske høstværet fortsetter og det finnes ikke noe vakrere farger sammen Bernere... her er fra morgenturen på åkeren:)
Jonas i farta
Jonas, Anna, Dropse og Bitte
Bitte leder an...
mors gull... Anna og Dropse
Dropse
Anna
Hete bare Anna Loiiiis
knoll og tott - alltid sammen!
Mammas øyesten
Bitte
sorry mamma...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar