En liten svipptur til Harstad

Torsdag i forrige ukesatte vi snuten nordover mot Norsk Kennel Klubbs Internationale utstilling i Harstad. På forhånd hadde det vært et helvettes  litt ruskevær og vi sjekket ut litt alternative måter å komme oss oppover. Hurtigruta ble uaktuelt da de ikke fraktet bobil. Vi kunne da bruke Vito’n – ta hurtigruta oppover og kjøre hjem, men jeg kan ikke sitte rett i ryggen hele veien, så da måtte det bli nattog hjem for meg …neei – dette ble litt for mye styr – vi har da vel vært ut en vinterdag før! 17 timers kjøretid oppover gikk som en lek ;o) Vi var kjempeheldig med været, føret varierte mellom godt vinterføre til is… Over Saltfjellet så vi livets harde realitet – et dødt reinsdyr som en stor ørn forsynte seg godt av.

Flott natur på veien oppover

Masse rein over Saltfjellet

Rudolf som ikke klarte den harde vinteren

Til denne karens store fornøyelse…

Kom fram til Harstad i rimelig fin tid på fredag kveld så vi fikk tid til en intens maktkamp om heder og ære. Vibeke og Thomas spilte mikrobordtennis, begge er meget dårlige tapere og jeg måtte trå til som overdommer!! Jeg var innleid kokk og på menyen sto det Nellyvill’s scampi/blåskjellsuppe med champagne, øl, vin og bacardi apple som drikke! Stor kosefaktor…

Overdommer… Sjefsdommer… Ja viktig var det iallefall å holde orden på poengene!! Her er stillingen 2-3

Teletubbie

 

 

 

 

 

 

Vibeke skulle til pers på lørdag og det gikk som det måtte gå… BIR, BIM og tilslutt gruppeseier! Der røk den tidlige hjemturen på søndag, men det tar vi glatt med:-) Thomas blinket seg raskt ut en fjelltopp som han besteg på lørdagformiddag… William og Dropse som fikk æren av å være med! Fantastisk flott vær og “surroundings”.  Etter gruppefinalene dro vi inn til byen å spiste mat på Egon sammen venner.

Toppen som Thomas har blinket seg ut

På vei mot målet

William som har hengt opp leppa :o)

Søndag skulle Berner’ne i ringen, jeg var tidlig oppe men jeg klarer alltid å få det travelt… hmmm! Men jeg rakk det og fikk en flott dag i ringen… Jonas ble andre beste hannhund med res.cacib bak den Finske Championhannen Riccarron Pink Panter, som også ble Norsk Champion den dagen! William trakk jeg – venter til kroppen min kan trene inn stabil trav på gutten. Dorthe stilte i begynnende bikini men det gikk jo riktig så bra, endte opp som 4.BTK… Tilslutt Dropsungen som tok en reprise på NKK Bø – beste tispe, cert, cacib og BIM!  Dette var hennes 7. Cert og 2 cacib på 2 mulige og jenta er bare 19 mnd.

Jonas

Dorthe

Bir/Bim

Nellyvill’s Head Over Heels “Balder” som har gjort nordlening av seg kom på besøk, litt forundret over alt styret inn i det utrolig trange hallen med det gikk over så og si med engang! Hallen ja… det var jo et kapittel for seg selv – man kan vel si uten å ta i at det var en av de minste hallen jeg har vært i og med 50 parkeringsplasser på en NKK utstilling så sier det seg selv. Folk hadde gått  kilometervis med full oppakking i bare oppoverbakker! Det var da godt det ikke var meg kan du si… ho ho ho – mulig noen hadde fått hørt kjeftemanget mitt da??

Hjemturen gikk på 15 timer, Thomas satt i stram giv akt og kjørte nonstop Harstad – Tr.heim… eller det er feil – vi hadde 10 min. lufting av hunder i Mo i Rana. Vi hadde “blindpassasjer” på hjemturen også… Kathrin (veterinær på Heimdal dyreklinikk) hadde vært sammen Snøfugl å øyelyst på utstillingen og hadde klart det kunststykke å bestille returbillett fra feil flyplass! Flaks at vi ikke hadde startet hjemturen ennå(“,)

Legg merke til nysgjerrigpetra bak gardina…

Det er hard å være på tur…

Det tar noen dager før man er i rett “gjenge” igjen etter en slik kjøretur men tror det begynner å hjelpe nå i dag… startet dagen med påskefrokost på skolen til Gine og skal i kveld på kurs gjennom jobb – tema er Fysioterapi/rehabilitering, spennende saker!

Ha en givandes flott dag dere også:-)

Vondt i magen!!

Hvorfor? Jo det er så enkelt at jeg gruer meg og angrer akkurat nå bittelitt på at jeg meldte på til Harstad. Her hjemme har det i de siste par dager kommet 1 meter snø, og det er vissnok ingen bedring nordover heller! Det er så ille føre her at myndighetene oppfordrer folk til å holde seg innendørs – og det er ikke ofte de gjør i Trøndelag ;o) Jojooo… det går vel bra denne gangen også. Men jeg må si jeg er indelig glad for at Thomas skal være med som sjåfør for oss 2 damer (Vibeke) og jeg kan vel ikke klage som skal ligge i oppredd dobbelseng store deler av veien:-) Jeg har meldt på 4 stk, men vi må se an pelskondisjon etter bad/føn om alle blir stilt!

Som sagt tidligere har det kommet syke mengder snø de siste dagene, og gjerdet rundt huset har minket på høyden. Ingen av hundene engang tenker på å forsere det selv om det er en smal sak – slikt gjør man da bare ikke… og dessuten kan mor hubro (les. undertegnede) bli rasende hvis man prøver seg! MEN bomba fra USA har ingen manerer, livet er en dans på roser uansett hvor mye pes man får av hubroen… så han diger som han er bare stiger så elegant over. Han har jo kunnet levd livets glade dager på utsiden da – men gutten står bare å venter på at jeg skal rope han over igjen… og han er da ellevill av glede når han kommer, og da mener jeg 60 kg ELLEVILL hund!! Han har en annen oppgave i livet også… åpne alle hinder som kommer i hans vei! Grinder, dører – ja ingen hinder er til hinder for han. Og sjefen i flokken, Jonas er skrekkslagen at han våger å ta seg slik til rette… (“,)

Anna som har arvet mormors (Nelly) bedagelige vesen sitter på trappa og bare skakker på hode og fatter ikke hvorfor William kan bruke energien sin på den måten… Hun selv bruker så og si all energi på å ligge på rygg i sofaen. Hun er en morsom sak… hun kan ligge å sove, men får hun følelsen av at noen kommer i hennes retning kaster hun seg over på ryggen. Elsker å få kos på magen…

Har fått tilsendt flere bilder av Freia, eller Nellyvill’s Guess Who fra valpeshow i Molde… Vakker vakker jente, og som Hege rapporterer er hun like elskverdig som sin søster Anna.

Under er bror Nellyvill’s Go For It “Oliver” som vi eier sammen Mona, ikke så værst han heller da

Nå roper husbonden etter kveldsmat – så jeg må vel bare adlyde

Kommer plutselig tilbake enten du vil eller ikke…

SOMMER I SIKTE?

Ikke helt nei…

Hvis noen hadde trua på vår her i forrige uke – må nok tru om igjen! Gud hjelpes hvor mye snø som har lavet ned i de siste døgnene… I går kveld skulle vi kjøre hjem fra byen etter kinobursdag til Gine. Vi måtte ha drahjelp 2 ganger, vi sto bom fast! Det var ekstremføre og ulykkene sto i kø…

I går formiddag var vi på skolen for å se på Gine som skulle være konferansier på storsamling, dvs hele skolen! Beklager bildekvaliteten – det er ikke kvalitet jeg står inne for men…(“.)

Under er den ene sangen de sang… noe for alle og enhver?

Senere på dagen dro vi på kino med 8 smågale jenter, filmen Asfaltenglene var både spennende og morsom i følge dem. Jeg og Thomas satt på enden av rekka med popcorn og Rødbrus… Thi hi! Etter filmen gikk vi ned til Trondheim Torg og Mc Donalds. Barnemeny og is til dessert ble raskt fortært og det bars ut i ekstremværet! Som jeg nevnte ovenfor gikk det ikke så bra:-)

BEST IN SHOW!

Helgens største høydare står Nellyvill’s Guess Who “Freia” og Hege for. De skulle debutere i utstillingsringen og det må jeg si de gjorde med bragd… Bir, 1 Big og endte til slutt som BEST IN SHOW!! Johoo… Hun er en vakker velskapt liten sak, med et steg både fram og bak som mange kan missunne henne :-) Hege (og jeg) skal få mye glede av henne framover!