Da var årets happening for Thomas her... det vil si - håpet var å komme med på New York Maraton, men det er så stor pågang at det er loddtrekning - og han var selvfølgelig ikke en av de som kom med! Da var det inn å melde seg på Berlin Maraton som en god nr.2... fullbooket der også! Nedtur... Men når Mr. Leknes har satt seg et mål så har han det - åkke som! Da ble det Oslo Maraton i år, så får vi håpe på bedre lykke neste år i det store utland:)
Utgangspunktet for at han skulle springe maraton var at han ville utfordre seg selv... han var plaget med ødelagt menisk i begge knær, hater å løpe på asfalt og har ikke maratonkropp ;o))) Hva gjør vi da? Jo melder oss på maraton! Toillbaill... Oppladningen hans har vært løpeturer med hundene, de er proppfulle av muskler av denne treningen og er topptrent! De siste mnd. har ikke vært optimale, først lungebetennelse som hang i lenge, så svikta kneet helt og på slutten feber og influensa!
Målsetningen hans var å komme inn på under 4 timer, og selv ikke sykdom endret det...
Lørdag var vi på vei nedover, veldig merkelig å dra på bobiltur uten hunder - kjørte over Venabygfjellet og det er så vidundelig vakkert over der! Det var nysnø på fjelltoppene både over Dovre og Rondane...
Snøhetta over Dovre
Rondane
Nok engang får vi bevist hvor praktisk det er med bobil, parkerte bare noen meter fra messeteltet og hadde full kontroll på løpet fra bilen! Jeg trodde jeg kom til å tilbringe mye tid i bilen og hadde med strikking og lesestoff - lite visste jeg at jeg faktisk fikk det en smule travelt den dagen:)
her har fruen disket opp med maratonfrokost, havregrøt, juice og makrell i tomat!
genial plassering:)
Da er tiden inne for å tusle bort til start og her begynner kanskje alvoret å gå opp for Thomas, hva i svarte har jeg gjort! I bakgrunnen løper de som springer 10 km... det er barnslig det ;o))
Her er ledsagere som løper inn til forskjellige tider, Thomas la seg sammen den gule med 3.45 på nakken
Folkeliv...
Da er "vi" snart i gang! Når jeg sto her og så bortover ble jeg plutselig fryktelig sentimental og tårene pressa på:) Tenkte på hvor stor respekt det står av det han gjør her, tenkt på hans forutsetninger og skal løpe 4,2 MIL på asfalt! Han har stått opp midt i natta og vært på joggetur med hundene kl. 05.00 før jobb - ikke hatt noe profft opplegg som de fleste har, måtte ta til takke med IKKE maratonmat, les fløtemat fra meg og kjørt sitt eget løp med treninga. Jeg gikk å sipla og grein hele dagen faktisk - jeg var så rørt! Hver gang jeg tok bilde av han under løpet måtte jeg snu meg med engang slik at han ikke så at tårene trilla - han ville trodd at noe var galt, ho ho ho!
Gutta som passer på
og DER gikk startskuddet!
Flott høstvær, jeg tusla ned på Aker Brygge og tok en kaffe! Etter det satte mitt maraton inn... satt med kart og regnet ut hvor han var i løypa og "sprang" imellom slik at jeg fikk heiet litt... jeg skulle jo være duskepike da!
Bila mi gitt...
Her er han på 10 km og tommel´n opp... han hadde løpt inn han gule mannen med 3.30 skilt og lå før skjema;)
Her er det 2,2 mil og ennå helt uanfektet og løpe ennå sammen 3.30 mannen!
3,3 mil og her var det ingen tommler opp, men et smil fikk jeg og han sa at det går bra sjø... ;o)
I MÅÅÅÅL!!! og tiden... fantastiske 3 timer og 45 minutter!! HAN E SUPERMAINN´N MIN;))
Rått!
Han kom veldig anstendig inn til målgang... og det var det ikke alle som gjorde! Jeg kunne stått der hele dagen å sett på de stakkar sjelene som sjanglet seg i mål, spydde, skreik av både smerte og lettelse, kramper - ja det var litt av et syn!
Her ligger staute mannfolk som filledukker overalt!
Gratulasjoner på tlf
Massasje, helt sikkert veldig viktig - men godt var det visst ikke!
En deilig dusj i bobilen, innsmøring med div. kremer på legger og lår og vi er klare for hjemturen! og i bilen hjem la han planer for neste års maraton... hunder - det blir ikke hvile mange dager før det er på´ån igjen!
Etterord: Knær holdt overraskende bra, men han er ikke spesielt grasiøs når han er oppe å går - musklene står i helspenn;) Dette gjør vi igjen... ja vi ja - jeg hadde det ganske så slitsomt jeg også sjø... løp rundt i oslo for å se og ta bilde av han, lage frokost og klargjøre bil før vi kjørte hjem igjen - puh!
GRATTIS TIL SUPERHELTEN MIN - DU E RÅ!
