Høsten er en vakker tid...

bare så synd man vet hva som venter snart... tidlig mørkt, snø, kulde, snømåking, glatte veier - MEN også rene hunder! Ikke så galt at det er godt for noe heter det! Jeg elsker høsten, utrolig vakker årstid og helt ubeskrivelig å gå tur i skog og mark... og i år bugner det av sopp - jeg er i ren ekstase, kunne fyllt en svartsekk ganske så kjapt... Fryseren begynner å bli full men jeg klarer ikke stoppe plukke :o)

Her hjemme går det i blåsing av hund, blåsing av hund og tilslutt blåsing av hund! Dropse har snart 1 hår igjen på kroppen og løpetid venter... Hun har holdt meg under oppsyn konstant etter vi kom hjem fra Riga - hun er ei skikkelig mammajente og det er bare vi to som gjelder! Vi har brukt forrige uke på å komme til hektene igjen etter weekendturen vår - jammen godt det ikke er ofte vi er så urbane, det tar på gitt! Bilde under beskriver våre kvelder i forrige uke:

Jonas, Thomas, Anna i kjent positur, Dropse og Bitte

Ut på tur i strålende høstvær...Dropse, Bitte, Anna og Jonas

og det går oppover!

og mens fruen står med hekken rett i været og plukker sopp, finner Thomas de mest finurligste motiv å fotografere...

Pause!

Jonas passer på mor & Dropse

Gine har vært med mormor & morfar til Kreta 1 uke og dette var det som møtte oss på Værnes... her har hun fått vite at Lille Fame ikke var med i velkomstkomiteen! 1 hel uke uten å være i turnhallen... det er da man merker hvor mye tid man bruker på det - men vi savnet det jo!

Søndag forrige helg dro vi til skogs med venner! Jeg var oppe tidlig for å bake loff, og en rykende fersk glovarm deilig sak var med i sekken sammen maldonsalt, pepper og smør... vi skulle plukke sopp og steke den på stormkjøkken! nam nam nam nam... det er himmelsk!

 Rasteplassen med utsikt over vakre Byneset!

 Gine er like entusiastisk som mor´si... "MAMMA MAMMA hær e det goill!"

Rensing pågår

 Skogens kongle...

Traktkantarell, vanlig kantarell og piggsopp i skjønn forening!

 Kokka koser seg...

 Passer på loffen din jeg mor...

 Dropsungen min... 

 og jeg klarer ikke motstå det deilige vesenet ;o))

Nå er det ikke mange dagene igjen til bobilen setter snuten sørover... ikke på utstilling men på maraton! Jeg skal være duskepike...