Et lite livstegn fra New York! Vi hadde en laang laang reisedag onsdag forrige uke, reiste hjemmefra 06.30 og var på reisefot i 14 timer... jeg kan vel ikke skryte på meg at jeg var så veldig høy i hatten! Jeg har en skrekkelig flyskrekk, millimetre fra å være hysterisk, tårene renner og jeg er ikke snakkesalig!! Når vi ankom NY var det midt på dagen men i vår kropp var det sen kveld... så Jetlag er noe vi må hanskes med! Kroppen er helt i ulage...
Vi bor hos min "tante" Ann i Brooklyn. Hun har tatt seg fri fra jobb, og vi har vært shopping og sightseeing! Kan vel egentlig konkludere med at NY er litt større enn Trondheim! På mandag får vi endelig møte vårt nye familiemedlem Anastasia Summer In South - "William" Oppdretter kommer oppover til NY fra West Virginia for å stille på Westminister. William må være i karantene i Danmark, han er så heldig at han skal bo hos Lone Mosegaard Kennel Ber Moscow... Det blir noen lange mnd. å vente på han! Tirsdag skal vi på Westminister, Berner stiller kl.0900 - noen som gjetter om jeg gleder meg?!?!?!?!?!? Dette er en stor drøm som går i oppfyllelse!
Noen bilder fra de første dagene her borte:
Blek om nebbet - rødvin er godt å ha!



Verden har kommet langt...alle flyseter har en egen monitor som du kan velge film, musikk eller rett og slett kamera under eller foran flyet - så du kan følge med!



innflyging New York



Fra 86 etg. i Empire State Building, til venstre er Hudson River hvor flyet landet for en mnd. tid siden...








Union Square



Formen har ikke vært den beste denne uka. Våknet med migrene anfall på torsdag, det bruker å gå rett vest hvis jeg ikke legger meg med hode under dyna og sterke migrene medisin... Jeg skulle ta fly til Oslo på ettermiddagen, styremøte i NBSK - og kort sagt... jeg måtte melde pass og avbestille billetter min etter å prøvd å være stor og sterk og ikke ta medisin! kunne jo ikke det når jeg skulle kjøre til Værnes. Det tar faktisk noen dager å komme seg etter et slikt anfall men nå tror jeg er oppadgående!






Bitte, Jonas og Dropse
Ikke bare bare å komme fram...
Bitte og Enja
Adrian med et av dyra sine :-)
Gine var faktisk litt avmålt i forhold til denne type kjæledyr... hun nøyde seg med å ha de på en armlengdes avstand!














